Midt i den globale bølgen av karbonnøytralitet, rullet EU offisielt utNy batterireguleringi 2023, etablere en grønn barriere for batteriindustrien med karbonavtrykk som kjernefokus. Forordningen krever at fra og med 2025 må alle batterier til elektriske kjøretøy, industribatterier med en kapasitet over 2 kWh og lette transportmidler som kommer inn på EU-markedet gi karbonfotavtrykkserklæringer, med en gradvis implementering av karbonfotavtrykksgradering og terskel-basert tilgang. Dette trekket omformer ikke bare konkurranselandskapet til den globale batteriindustrien, men løfter også karbonavtrykket til en «gjør-eller-terskel» for batteribedrifter som ønsker å etablere fotfeste i EU-markedet.
I. Karbonfotavtrykk: Kjernespaken til EUs grønne barriere
EUs nye batteriforordning forvandler karbonfotavtrykket til en obligatorisk overholdelsesterskel for batteribedrifter gjennom tre nøkkelmekanismer: karbonfotavtrykkserklæring, graderingsstyring og terskel-basert tilgang. Forskriften krever eksplisitt at virksomheter beregner karbonavtrykket til batterier ved hjelp av livssyklusvurderingsmetoden (LCA), som dekker fire stadier: innkjøp av råvarer, produksjon og produksjon, transport og distribusjon og resirkulering. Dataene må være nøyaktige til mengden karbondioksidekvivalenter (kgCO₂e/kWh) per kilowatt-time batterienergi. For eksempel må kinesiske ledende bedrifter som CATL fullføre karbonfotavtrykkserklæringer for sine batteriprodukter på det europeiske markedet innen august 2025; ellers vil de møte et salgsforbud.
Carbon footprint graderingsstyring kategoriserer batteriprodukter i ulike miljøklasser ved å etablere ytelsesgrader og maksimale terskler. Fra og med 2026 må batterier i EU-markedet merkes med karbonfotavtrykk, og forbrukere kan få tilgang til fullstendig livssyklus karbonutslippsdata for batterier gjennom QR-koder. Hvis et batteris karbonavtrykksverdi overstiger terskelen spesifisert i de delegerte rettsaktene etter juli 2027, vil det bli direkte forbudt å gå inn på EU-markedet. Dette "karbonmerke"-systemet påvirker ikke bare forbrukernes valg, men tvinger også bedrifter til å akselerere teknologiske oppgraderinger.
II. "Karbonterskel"-dilemmaet for kinesiske batteribedrifter
Som verdens største batteriprodusent står Kina overfor flere utfordringer i henhold til EUs regelverk for karbonfotavtrykk. For det første fører forskjeller i maktstrukturer til ulemper i karbonfotavtrykkregnskapet. Kinas termiske kraft står for 66,3 %, mens EUs gjennomsnittlige karbonutslipp er mer enn 20 % lavere enn Kinas. Selv om bedrifter tar i bruk distribuert fotovoltaisk kraftproduksjon, står de fortsatt overfor spørsmålet om EUs ikke-anerkjennelse av Kinas grønne elektrisitetssertifikatsystem. For eksempel kan et ledende kinesisk foretaks batterikarbonavtrykk være 15–20 % høyere enn dets japanske og koreanske konkurrenter under EU-regler, noe som direkte svekker deres priskonkurranseevne.
For det andre forverrer avvik i regnskapsregler vanskelighetene med å overholde kravene. EUs nye regelverk ekskluderer to beregningsmodeller for karbonfotavtrykk: «leverandørelektrisitetsprodukter» og «residual electricity use portfolio», og beholder bare tilnærmingene til «nasjonal gjennomsnittlig strømforbruksportefølje» og «direkte tilkoblingselektrisitet». Dette betyr at kinesiske bedrifter ikke kan redusere sine karbonfotavtrykk ved å kjøpe grønn strøm, og elektrisitetsmodellen med direkte tilkobling stiller strenge krav til nettilgang som de fleste innenlandske bedrifter sliter med å oppfylle. I tillegg øker EUs utvidede muligheter for å beregne karbonutslipp fra transport for å dekke hele kjeden fra «batteriproduksjonsanlegg til EU-markedet» ytterligere øke karbonfotavtrykket til kinesiske batterier.
Til slutt utgjør mangelen på datasporbarhet og sertifiseringssystemer skjulte barrierer. EU krever at virksomheter oppgir data om alle livssyklusaktiviteter til batterier, inkludert råvarelister, energiforbruk og transportavstander, som må verifiseres av meldte organer. Imidlertid har Kinas batteriindustrikjede fragmenterte data og inkonsekvente standarder, noe som gjør det vanskelig for bedrifter å etablere en komplett karbonfotavtrykkdatabase på kort tid. For eksempel fikk en bedrift sin karbonfotavtrykkserklæring avvist av EU på grunn av dens manglende evne til å gi karbonutslippsdata for produksjonsprosessen for katodemateriale til batteriene.
III. Teknologiske gjennombrudd og industriell restrukturering: Bedrifters vei til gjennombrudd
Overfor EUs karbonfotavtrykk «gjør-eller-bryt»-terskel, omformer kinesiske batteribedrifter sin konkurranseevne gjennom teknologiske innovasjoner og industriell restrukturering. Når det gjelder konstruksjon av null-karbonfabrikker, har bedrifter som CATL og Envision AESC etablert null-karbonindustriparker i Yibin, Ordos og andre steder, noe som reduserer karbonutslipp i produksjonsprosessen gjennom solcellekraftproduksjon og direkte grønn strømforsyning. For eksempel har Envision AESCs Ordos-fabrikk redusert karbonavtrykket til batteriproduksjon med 40 % gjennom 100 % grønn strømforsyning, og nådd avanserte EU-nivåer.
Bruken av resirkulerte materialer har blitt et annet viktig gjennombrudd. EUs nye regelverk krever at innholdet av resirkulert kobolt, litium og nikkel i strømbatterier etter 2027 ikke må være mindre enn henholdsvis 16 %, 6 % og 6 %, noe som tvinger bedrifter til å akselerere sin 布局 (lay-out) i batterigjenvinningsindustrien. Bedrifter som GEM har oppnådd metallgjenvinningsgrader på over 98 % fra brukte batterier gjennom hydrometallurgisk teknologi og utviklet resirkulerte materialer med lite-karbon. For eksempel kan batterier produsert ved bruk av resirkulert kobolt redusere deres karbonavtrykk med 30 % sammenlignet med de som bruker primærmaterialer, og hjelpe bedrifter med å møte EUs karbonfotavtrykk.
Global kapasitetsdistribusjon gir bedrifter en "omvei"-løsning. Bedrifter som CATL og EVE Energy har bygget batterifabrikker i Tyskland, Ungarn og andre steder, og utnytter lokale grønn strømressurser for å redusere karbonfotavtrykk. For eksempel har CATLs tyske fabrikk redusert karbonavtrykket til batteriproduksjon med 25 % sammenlignet med innenlandske fabrikker ved å koble til nordisk vannkraft. I mellomtiden kan disse fabrikkene betjene europeiske bilprodusenter i nærheten, redusere karbonutslipp fra transport og ytterligere forbedre produktets konkurranseevne.
IV. Policysynergi og standardtilpasning: Bygge langsiktig-konkurranseevne
For å overvinne EUs karbonfotavtrykk-dilemma er det nødvendig med synergistisk innsats innen politikk, standarder og teknologi. På nasjonalt nivå er det viktig å fremskynde etableringen av en regelmessig frigjøringsmekanisme for energikarbonfotavtrykksfaktorer og fremme tilpasningen av energikarbonavtrykksregnskap med internasjonale standarder. For eksempel har departementet for økologi og miljø satt i gang forskning på karbonfotavtrykksfaktorer og kan trekke på EU-erfaring for å etablere en full livssyklus kraftkarbonfotavtrykkdatabase som dekker kraftproduksjon, overføring og distribusjon, og drivstofftransport i fremtiden.
Når det gjelder bransjestandarder, er det nødvendig å fremme gjensidig anerkjennelse av internasjonale standarder for regnskapsmetoder for batterikarbonfotavtrykk, datainnsamlingsspesifikasjoner og sertifiseringssystemer. China Automotive Technology & Research Center har tatt ledelsen i å formulereRetningslinjer for karbonavtrykksregnskap for strømbatterierog kunne samarbeide med institusjoner som det tyske instituttet for standardisering (DIN) i fremtiden for å tilpasse GBA-batteripassreglene med EU-standarder. For eksempel, ved å etablere en enhetlig batteri-karbonfotavtrykkdataplattform, kan gjensidig anerkjennelse av karbonfotavtrykkdata for kinesiske og EU-batteriprodukter oppnås.
Innen teknologisk innovasjon er det avgjørende å øke FoU-investeringene i neste-generasjons lav-energi-batteriteknologi som solid-batterier og litium-svovelbatterier. For eksempel kan solid-batterier øke energitettheten med mer enn 50 % sammenlignet med tradisjonelle litium-ion-batterier og redusere karbonutslipp i produksjonsprosessen med 30 %. Samtidig bør anvendelsen av teknologier som blokkjede og tingenes internett i sporing av batteris karbonavtrykk utforskes for å forbedre datatransparens og troverdighet.
Konklusjon: Fra «Gjør-eller-brutt»-terskel til «Konkurransekraftig gruve»
EUs nye regelverk for batterikarbonavtrykk gir både utfordringer og muligheter. For kinesiske batteribedrifter er det å krysse denne «make-or-break»-terskelen en prosess som driver den grønne transformasjonen av industrien og bygger global konkurranseevne. Gjennom tiltak som null-karbonfabrikkbygging, bruk av resirkulert materiale og global kapasitetsdistribusjon, kan bedrifter transformere karbonfotavtrykk fra overholdelsesbyrder til teknologiske barrierer. Utdypet policysynergi og standardtilpasning vil ytterligere hjelpe Kinas batteriindustri med å utvikle seg fra en «følger» til en «leder» i den globale karbonnøytralitetsreisen. Når karbonfotavtrykket ikke lenger er en «make-or-break»-terskel, men blir en bedrifts konkurransedyktige vollgrav, vil Kinas batteriindustris grønne konkurranseevne virkelig skinne i det globale markedet.
